Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Havet dekker over 70 % av jordas overflate, og er en levende organisme som har millioner av biologiske næringskjeder. Overskuddet av disse, har hele verden høstet mat fra i tusenvis av år. Her hjemme har vi levd av dette evigvarende overskuddet langs hele kysten.
Aftensang for norsk natur. Del 1 av 2
Det har ført til oppbyggingen av Norge som nasjon, en virksomhet arkeologene kan dokumentere er mer en ti tusen år gammel. Ikke bare bygget opp kystsamfunnene, men som Frank A. Jensen skriver i sin bok: «Torsk. Fisken som skapte Norge». Et evigvarende matfat, med tørrfisken som vår første og viktigste store eksportvare. Men nå er det slutt, for vi skal bli en gigant innen vindkraft i dette havet.
Motstanderne kvesser klørne i Finnmark: – Det er ikke noe som taler for flere vindkraftparker
Økonomien
En artikkel skrevet av Jon Hustad i Dag & Tid i fjor høst, ga det første kraftige signal om hvor denne lite realistiske satsingen bar hen. Alle alternativer for havvind gir store samfunnsøkonomiske tap. Minst dyrt er det om vi bygger havvind i Storbritannia, men ikke i Norge. Grunnen til dette er mange, men vi kan ta eksempelet Hywind Tampen. Gjennom subsidier og skattelette får Equinor dekket 4,85 milliarder, for en utbygging av 88 MW strøm. Beløpet må norske innbyggere betale over skatteseddelen og nettleie. Equinor kan nok tjene litt på dette, men befolkningen sitter igjen med regninga. Planene nå er å bygge ut 1500 MW havvind, så la oss ta et enkelt regnestykke. 1500 MW dividert med 88 MW ganger 4,85 milliarder blir prisen vanlige folk må betale. Subsidier over skatteseddelen og nettleie over strømregninga. Det blir til sammen ca. 83 milliarder.
Skal utrede flytende havvind ved Goliat-feltet
Et nylig innlegg i Nettavisen Norsk Debatt, skriver Kjell Erik Eilertsen:
«Kronen har svekket seg mot alle andre valutaer og renten går til værs. Disse forholdene henger sammen og skyldes mistillit. Til uken lanseres havvind. Det vil neppe snu trenden». Eilertsen hevder også i Norsk Debatt at det vil skade norsk økonomi i generasjoner framover. Og dessverre, det er han ikke alene om å mene lengre!
Selv om prognoser fra Statnett krever øyeblikkelig vindkraftutbygging, har både Naturvernforbundet og Motvind Norge publisert beregninger som viser at vi har nok kraft i dette landet, under visse forutsetninger. Nemlig at vi dropper de vanvittig dårlige planene om å elektrifiseres sokkelen, etablere datasenter og krypto-fabrikker, og ikke minst de luftige planene om mengder med batterifabrikker og hydrogenproduksjon. Alt dette krever at vi dobler dagens strømproduksjon. Men det er heller ikke mulig å dekke med vindkraft som er både upålitelig og ustabil. Av den installerte effekten i turbinene, leverer de kun 35 % av det installerte. Som Eilertsen påpeker innledningsvis, vil dette ytterligere svekke kronen og sette fart i inflasjonen, noe Norges Bank naturligvis svarer på med rentehevning.
NVE: Fire områder utenfor Finnmark er aktuelle for havvind
Den siste som advarer mot økonomien for havvind, er NVE – sjefen Kjetil Lund som vet hva han snakker om. Strømnettet må tilpasses topp – produksjonen i vindkraftturbinene, selv om dette finner sted kun innen de 35 % av tiden de leverer strøm. Det vil bli en svært kostbar historie for folk flest. Enorme subsidier skal betales over skatteseddelen, og oppgraderingen over nettleien. Han sier det rett ut: Havvind er absolutt ikke lønnsomt.
Tusener av arbeidsplasser?
Det er mange bedrifter i landet som klør i fingrene etter å være med på dette eventyret. Å sveise bunnrammer og lage alt vi har lært av konstruksjoner under vann. Men denne «grønne satsingen» vil importere arbeidskraft fra utlandet, til halv lønn og med dobbel arbeidstid. Noe som allikevel vil lønne seg økonomisk med dagens grenser for bøter etter arbeidsmiljøloven. Det er lettvint å love tusenvis av arbeidsplasser, men ikke fortelle om hvor alle disse arbeiderne skal hentes., hvor de skal bo, om de har med seg familie og barn. Dermed kreves det utbygging av både barnehager og skoler. Og ikke minst et større helsevesen og eldreomsorg.
De fleste tror nok at det blir norske, men hvor skal vi ta dem fra?
Vil satse på havvind i Barentshavet: – En historisk vending
Sprer gift
To rapporter om erosjon på turbinenes propellvinger av Epoxy, ble publisert i fjor. Rapporten fra Universitetet i Strathclyde er forfattet av tre norske forskere, og slår fast at erosjonen på vingene fører i snitt til utslipp av 62 kg mikro- og nanoplast i året pr. turbin. Rapporten fra Universitetet i Delft slår fast at erosjonen øker, jo nærmere kysten turbinene befinner seg, og enda mer i havet. Undersøkelsene er basert på 4,2 MW turbiner der vingene til sammen veier 60 tonn. Hundrevis av kilo med mikro- og nanoplast spredt i havet blir oppfattet av dyreplankton og fiskelarver som mat. Epoksy inneholder mellom 33 og 35 % Bisfenol A, som er svært giftig. Dette er en hormonhermer, og konsekvensen er en lang rekke sykdommer, der mange har dødelig utgang.
En betenkning
har også dukket opp fra veterinærhold om dette: hvis sau eller storfe får behandling med kloramfenikol, enten som dråper i øyne eller som salve rundt, blir kjøttet klassifisert som ikke spiselig ved slakting. Hva med beitedyr rundt vindturbiner? Enten det nå dreier seg om sau, storfe eller rein. De får i seg en ukjent mengde med Bisfenol A, noe som ikke blir registrert ved evt. slakting. Hva med dette kjøttet?
EFSA (European Food Safety Authority)
sitt endelige råd om ny grenseverdi for Bisfenol A er 0,2 nanogram pr. kilo kroppsvekt. Denne nye grenseverdien er et forlik mellom EFSA sitt ekspertpanel, the European Medicines Agency (EMA) og German Federal Institute for Risk Assessment (BfR). EFSA ønsker å inkludere nyere forskning gjort etter 2018 på 0,04 nanogram, men EMA og BfR ønsket det ikke. Allikevel er det langt bedre enn den gamle grenseverdien på 4 mikrogram.
PFAS er den nye trusselen
etter at bransjen begynte å dekke til turbinvingene med Polyurethan, som løsgjør de svært giftige evighets-kjemikaliene som PFAS handler om. Det kan dreie seg om flere titalls kjemikalier, uten at noen egentlig har oversikt.
PFAS er poly-fluor-alkyl-stoffer, som er vann-, flekk- og fettavvisende og brukes «overalt». Studier tyder på at stoffet kan forstyrre forplantningsevnen og hormonsystemet, er blant annet giftig for lever og nervesystem, kan gi fosterskader og mistenkes for å kunne forårsake kreft.
Et europeisk forbud mot PFAS kan kanskje komme på plass om to til tre år, men enn så lenge brukes PFAS i topcoat på vindturbinvinger.
I Danmark undersøker nå myndighetene om 180 kuer er forgiftet av mikroplast fra vindturbinvinger med PFAS holdig maling. «Der er slået PFAS-alarm ved den jyske vestkyst og Miljøstyrelsen undersøker nu om det skyldes 'udvaskning' fra især vindmøllevinger».
Fatale naturinngrep
Havvind beslaglegger store områder med sine turbiner. I havet blir det lagt ut kilometervis med tjukke kobberkabler på havbunnen. Konsekvensene av den kraftige elektromagnetiske strålingen fra disse kablene er ikke undersøkt. Det er observert misdannelser på hummer som befinner seg i nærheten av utenlands -kablene. Hvilken påvirkning denne elektromagnetiske strålingen under et vindkraftverk har på resten av bunnfaunaen og næringskjedene, vet vi ingenting om i detalj, men de vil garantert bli påvirket.
Et nettverk av fortøyninger og hundrevis av ankere som anleggene skal fortøyes med kommer til å hindre all fiskerivirksomhet. I tillegg spres det også giftig nano- og mikroplast fra hundrevis av propellblad, som entrer næringskjedene øyeblikkelig ved at de havner i havet med alle sine finstilte næringskjeder. Observasjoner viser at nyklekt yngel og larver samler seg rundt bunnfaste vindturbiner. Antakelig fordi det alltid på den ene siden er svært rolige strømforhold, for små vesener som ennå ikke han fått styringsfart på utviklingen og kan forflytte seg selv. Det er heller ikke gjort undersøkelser av støy fra havvind, men det vi vet er at det påvirker navigasjonsevnen til sjøpattedyr, hindrer deres kommunikasjon som antakelig vi påvirke evnen til å finne hverandre i paringstiden. Forsøk har også vist at det påvirkes fiskens evne til navigasjon og kommunikasjon, i og med at deres lytteapparat ligger i sidelinjene. Det vil minst påvirke på samme måte som bruk av asdic og sonar under militærøvelser. Fisken skremmes bort fra områdene så lenge øvelsen foregår, det er erfaringen fra Andøya.
Almenningen vår privatiseres
Blir planene om havvind gjennomført, betyr det slutten på havet som evig leverandør av sunn mat. Overskuddet fra millioner av biologiske næringskjeder i den gigantiske levende organismen havet på jorda er, har blitt høstet i tusener av år og kan fortsette med det hvis havet får være i fred.
Men planen er å la det ende som en ny privat industri, med tilhørende økonomisk vekst og økt forbruk. Det foreligger nok utredninger, som påpeker de negative konsekvensene av denne merkelige satsingen, men Regjeringen hører ikke på det øret. For dem er arbeidsplasser, økonomisk vekst og økt forbruk det eneste målet med politikken. Gjerne på bekostning av fremtidige generasjoners mulighet for å leve et godt og sunt liv. På bekostning av matsikkerhet, helse og livskvalitet. For resultatet skal måles i kroner og øre, eller helst Euro, frem til neste valg. Lengre er ikke perspektivet til våre dagers ledende politikere.
Jeg hitsetter deler av refrenget på en revyvise, sunget av Frank Robert:
Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten-
De fleste gikk det ille, som større være ville ...
For virkelig å imponere verden kanskje Støre & Co burde gjøre som Bør Børson jr. Møte opp i FN og legge beina på møtebordet så hele verden kunne se at vi i Norge er så rike at vi har sko som er dekorert med rosemaling under sålene?