(iFinnmark)

Klimaendringene blir bare mer og mer synlige for hele verden. Hos oss i nord opplever vi blant annet milde vintre med regn i innlandet og lange perioder med regn og vind på kysten om vinteren. I resten av verden er det store tørkeperioder og regnperioder med påfølgende hungersnød. De fleste har tatt inn over seg at noe må gjøres slik at de som kommer etter oss også skal ha de samme mulighetene som oss. Men kan mulighetene for begynnelsen av Det grønne skiftet og en bærekraftig utvikling for et helt samfunn ligge i nordområdene? Nærmere bestemt i Finnmark på Melkøya i Hammerfest?

Det er mange land i verden som ser mot karbonfangst og lagring (Carbon Capture and Storage- CCS), her har Norge kommet veldig langt. For ikke lenge side besøkte statsminister Jonas Gahr Støre et stort anlegg i Øygarden som skal lagre CO₂ i et reservoar under havbunnen. Dette i forbindelse med prosjektet «Langskip» som skal videreutvikle karbonfangst og lagring (CCS) i Norge. I intervjuet nevnte han anlegg som allerede gjør dette i dag, da ble Snøhvitfeltet og Melkøya i Hammerfest nevnt.

Når Snøhvitfeltet i sin tid fikk konsesjon ble det gitt med en forutsetning fra Stortinget, CO₂ reduserende teknologier. Vi vet at i dag foregår det CO₂ fangst og lagring (CCS) ved deler av Equinor sitt anlegg på Melkøya i Hammerfest, men er dette nok? Nå har Equinor og Statnett planlagt at anlegget på Melkøya skal elektrifiseres, så svaret er at det ikke er nok. CO₂ utslippene må ned.

Store investeringer fra fellesskapets side for å få til elektrifisering på Equinor sitt anlegg på Melkøya er under oppseiling. Det er her vi som politiker må se mulighetene. Vil ikke det være naturlig å gå foran i det grønne skiftet, og satse på karbonfangst og lagring (CCS)? Alt ligger til rette for at Hammerfest og Finnmark kan gå i front, å benytter seg av muligheten til å bli det første samfunnet som faktisk «utfører» det grønne skiftet i praksis. Her er Melkøya løsningen, ikke problemet! Ved å utføre karbonfangst med lagring (CCS) på gassturbinene vil Melkøya kunne produsere strøm med minimale utslipp. Ville det ikke være en stor mulighet for fremtiden hvis et slikt anlegget i tillegg kunne forsyne Finnmark med strøm nesten uten utslipp?

Ved å tilpasse anlegget på Melkøya i et grønt skifte trengs det store mengder energi, slik jeg ser det har vi i dag to muligheter:

  1. Utvide karbonfangst og lagring (CCS) ved anlegget til å gjelde gassturbinene som allerede produserer energien som er nødvendig slik at utslipp av CO₂ blir nesten ikke eksisterende.
  2. Produsere fornybar energi for å forsyne petroleumsnæringen på Melkøya og i Barentshavet.

Politikk handler også om å se muligheter. Tror du mulighetene for oss i nordområdene, Finnmark og Hammerfest ligger i å gå foran i det grønne skiftet og satse på karbonfangst og lagring på Melkøya? Sammen har vi nå muligheten til å skape det samfunnet vi ønsker, også for de som kommer etter. Da må vi være tydelige å velge de riktige løsningene nå når vi kan.

Nordområdepolitikk i praksis.