(iFinnmark)

De viktigste oppgavene til fylkeskommunen er tannhelse, samferdsel og utdanning. Når det kuttes i budsjettene i den videregående opplæringa vil det gå ut over kvaliteten i opplæring og undervisning. Elever, lærere og ledere, settes i en svært krevende situasjon.

Fylkestinget behandlet i oktober behovet for kutt i den den videregående opplæringa på bakgrunn av overforbruk i fylkeskommunen, hovedsakelig på samferdsel. Finnmark sin andel av overforbruket er på ca 118 millioner kroner. Det forventes som vanlig at den videregående opplæringa i Finnmark dekker sin andel, og det uten at det påvirker kvalitet, tilbud og gjennomføring.

Dette skjer tilsynelatende uten tanke på de store kuttene som har blitt gjennomført de siste åra innenfor utdanning. Det er i år fjorten færre klasseressurser enn forrige skoleår, og totalt har finnmarksungdommen blitt fratatt utdanningsmuligheter til nærmere 31 millioner kroner gjennom i budsjettvedtakene i 2021 og 2022.

I fylkesrådets eget dokument Politisk plattform for 2019-2023 står det: «Det er en realitet at det trengs flere lærere for å sikre tilstrekkelig lærertetthet og fremtidig elevvekst.» Dette er en erkjennelse vi deler fullstendig, men det vanskelig å se hvordan dette målet skal nås gjennom kutt i budsjettene til den videregående opplæringa.

Hvilke planer har fylkesrådet for å følge opp sine egne ambisjoner på dette punktet? Vi har ikke lærere til overs i skolen, heller tvert imot. Andelen ansatte som underviser i den videregående opplæringa i Finnmark uten å være lærerutdannet, er høyest i landet.

Utdanningsforbundet Troms og Finnmark er svært bekymret for konsekvensene disse kuttene vil ha for elever, ansatte, lokalsamfunn og Finnmark som helhet. Resultatet kan bli en tilbudsstruktur som gir elevene stadig færre valgmuligheter enn resten av landet. Tilbudet i Finnmark er allerede smalt. Færre valgmuligheter lokalt og regionalt, gir flere borteboere. Det gir en dyrere utdanning for elever som må ta opp studielån.

Er dette en utvikling stortingspolitikerne fra Finnmark kan sitte og se på?

Thomas Nordgård og Anders Nybø

Flere borteboere vil mest sannsynlig medføre lavere gjennomføringsgrad. Skal vi tilbake til at familier må prioritere hvem av barna som kan få utdanning? Er det fremtidsrettet? Fremmer det bolyst og hindrer fraflytting? Er dette en utvikling stortingspolitikerne fra Finnmark kan sitte og se på? Hvis ikke: Hva gjør dere?

I den tidligere nevnte politiske plattformen kan vi videre lese: «Opplæringstilbudet i videregående opplæring skal være av høy kvalitet, i egnede lokaler med gode digitale løsninger. Vi skal arbeide for å øke gjennomføringsgraden. Forebygging av frafall krever høyt fokus, både på de faglige og de sosiale aspektene ved opplæringen.»

Hvordan synes fylkesrådet at dette harmonerer med de foreslåtte kuttene?