Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi som ferdes på havet i Finnmark opplevde i vinter at alle navn, på grunner, skjær, holmer, øyer og fjorder endret navn fra de norske, til samisk i det digitale kartet til BarentsWatch. Dette kartet benyttet av de som fisker og som ellers beveger seg på kjøl, spesielt i den perioden hvor det står mange fiskebruk i sjøen. Dette for ikke å være til hinder for yrkesfiskere, eller være til hinder for fiskeriet på andre måter.
BarentsWatch skal gjennom en rekke tjenester og systemer samle, utvikle og dele informasjon om norske kyst- og havområder, www.barentswatch.no, og er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet og BarentsWatch-avdelingen, ledet av Kystverket. Deres partnere er ni departementer og 32 forvaltningsetater og forskningsinstitutter. Man skulle tro de vet hva de driver med, og at navneendringen ikke er tilfeldig.
Den 28. april kontaktet jeg derfor BarentsWatch. Dette var min henvendelse: -Jeg ønsker en forklaring på hvorfor de norske og kjente navnene er byttet ut med samisk her på finnmarkskysten. Det er spesielt i forhold til beredskap. Om noe skjer, så kan de fleste lokale ikke samiske navn, og om tilreisende fiskere oppgir samisk navn som de ser på kartet, så har vi lokale et problem med å plassere hvor dette er. I forhold til behov for assistanse, eller verre, redning i nød, vil dette kunne føre til forsinkelse, i verste fall med fatalt utfall. Ber også om hvem og med hvilken bakgrunn beslutningen om samisk navnsetting, framfor norsk, ble bestemt.
Svaret fra BaretnsWatch var ganske kortfattet: -Vi henter det nok inn fra OpenStreetMap, men skal sjekke. Forstår det kan skape misforståelser
Noen dager senere kom en utdypende forklaring: -Vi lager en løsning for dette med flere språk i stedsnavn. Det var i svaret også vedlagt en link, Kvenske stedsnavn blir nedprioritert – NRK Kveeni, som viser hvordan dette kunne være. For å forstå dette, må man zoome inn i kartet som vises i linken. Dette er en løsning som nok kan ha noe for seg, men da må det norske navnet stå først.
De færreste som beveger seg langs kysten i nord har verken samisk eller kvensk som førstespråk. Så fortsatt står mitt spørsmål ubesvart om hvilket mandat som ligger bak denne reformen, og hvilken beredskapstenkning man har lagt til grunn for navneendringen. Noen som har tenkt å prøve ut navnereformen i Oslofjorden – Oslove vuotna?