(iFinnmark)

Finnmarkseiendommen ble etablert etter at Stortinget etter mange års kartlegginger, undersøkelser, vurderinger og rapporter landet et kompromiss med Sametinget om formuleringer i det som ble Finnmarksloven. For å kartlegge rettighetsforhold på Finnmarkseiendommens grunn ble Finnmarkskommisjonen etablert, og Utmarksdomstolen opprettet.

Da Finnmarkskommisjonen kom med rapporten om rettighetsforholdene i Karasjok skiller rapporten seg fra tidligere rapporter, ved at konklusjonen gir kollektive rettigheter til alle innbyggerne i Karasjok, uavhengig om de oppfyller lovens krav om alders tids bruk og hevd. Det vil også gjelde for alle framtidige tilflyttere til Karasjok. Dette er en konklusjon som ikke støttes av Guttormgruppen – de mener at det er samiske familier og slekter, som kan dokumentere tilhørigheten til Karasjok, som har eiendomsretten til Karasjok

Her står det to store prinsipper mot hverandre; er samiske rettigheter knyttet til kulturell og etnisk tilhørighet og dokumentasjon av historisk tilstedeværelse, eller er samiske rettigheter noe som utløses for alle, innenfor et geografisk område?

Finnmarkskommisjonen argumenterer for det første og konkluderer med det siste.

Kommisjonens konklusjon kan synes som et kompromiss – å lande på at kun noen slekter i Karasjok eier grunnen, ville skapt stor uro og konflikter. Det er viktig å huske på at kommisjonen var delt i ett flertall og et mindretall, og at mindretallet ikke mener at det finnes juridisk grunnlag for å trekke Karasjok ut av Finnmarkseiendommen og ut av Finnmarksloven.

Her står vi ved det som domstolen skal ta stilling til; i henhold til norsk lov er det grunnlag for å si at alle innbyggerne i Karasjok har rettigheter til grunnen i kommunen, i fellesskap? Eller er det som Guttorm-gruppen hevder kun noen samiske slekter som har eierrettigheter. FeFo hevder, som motpart, at det ikke er juridisk grunnlag for å overføre eierskapet til grunnen fra innbyggerne i Finnmark, til en mindre gruppe finnmarkinger i Karasjok. Lovgrunnlaget er ikke til stede.

Det er mye som står på spill, og det som er mest utsatt er Finnmarksloven, som sikrer alle Finnmarkinger like rettigheter til naturressursene. Om Karasjok går ut av Finnmarkseiendommen er det ikke lenger slik at alle finnmarkinger har rettigheter til å bruke naturen i Karasjok. Men, Finnmarksloven sikrer innbyggerne i Karasjok rettigheter i resten av Finnmark. Det vil bli opplevd som en stor urettferdighet og krav om endringer i Finnmarksloven vil komme. Loven må også endres slik at innbyggere i Karasjok ikke lenger er valgbare til styret i FeFo.

Vi har respekt for samisk rettighetskamp. Alta-saken utløste arbeidet som endte med Finnmarksloven, og Finnmarksloven er en god lov. Det har ikke virket lenge, bare siden 2006, men den sikrer innbyggerne i Finnmark retten til jakt og fiske, til vedhogst og sanking. Vi har gratis fiske i mer enn 60 000 fiskevann! Vi har den billigste jakta i hele Norge. Samtidig er det FeFo som får kravene om miljøopprydding – det er allerede betydelig summer som direktorat og departement forlanger at FeFo skal bruke for å rydde opp etter tidligere brukeres synder. Det er ikke kommunen der forurensningen er, som må betale for opprydding, det er grunneier. Det vil også gjelde for en eventuell Karasjokeiendom.