(iFinnmark)

Hvorfor valgte Sametinget Skoltebyen til samenes 1000 årssted? Det var fordi de var innvandrere til Norge fra slutten av 1700-tallet! Dette er dokumentert av to samer i avisen Sagat 7. august 2004 - Unikt kildestoff - Mange stamtavler i indre Finnmark må revideres! I deres bok går det frem at samene i Finnmark er innvandrere! Kristian Johnsen skrev i Altaposten en artikkelserie som omhandlet blant annet Kautokeino. Han skrev at de første fastboende i Kautokeino var 3 kven familier i 1756. Først mot slutten av 1700-tallet begynte fjellfinnene, som de ble kalt på den tiden gradvis fastboende der. Omtrent på samme tid ble det gradvis en samisk innvandring til Karasjok og Tanadalen.

Mange stamtavler i indre Finnmark må revideres!

Mikit Ivanowitz

I magasinet Samefolket Nr 8 1997 s. 11 - 13 skrev prof Lars Beckmann, sitat: Hos skolterna är frekvensen av A2-genen avsevärt lägre an hos samer i Sverige och i procentsatser uttryckt 18 - 20. Det viser gen forskjell mellom ,skolter og samer!

Skoltene ble innlemmet som norske borgere i 1826, da grensen ble fastlagt mellom Russland og Sverige/Norge i 1826. Skoltene er en del av gruppen som har blitt kalt for Kola samer! De er forskjellig fra nordsamene, som først kom til Finnmark på slutten av 1700-tallet!

Skoltene har vært bosatt på Kola området i flere tusen år! Det som i dag er Sør-Varanger kommune var før 1826 Pasvik- og Neiden skoltenes siiádaområde. Etter 1826 ble Sør-Varanger kommune opprettet av den Norske stat. Pasvik skoltene ble presset utfra Norge av staten. Ifølge historien betalte de norsk/svenske myndighetene noen hundre riksdalere til den finske staten, men Pasvik skoltene fikk ingen erstatninger. Mange flyttet lenger inn på russisk område, mens endel flyttet under siste verdenskrig inn på finsk område. Dette er dokumentert av arkeologiske utgravninger både på Kola og i Sør-Varanger. Utgravningen i Sør-Varanger har blitt dokumentert som Kjelmøyfunnene!

Tilsvarende har blitt registrert funnet på Kola. Funnene er karbondatert til mer enn 2000 år.

Skoltene/Kolasamene var en nomade kultur og de hadde 4 faste boplasser, som de benyttet årlig. Det var høst-, vinter, sommer og vår boplass. Skoltebyen var Neiden skoltenes sommerboplass. Det hadde den vært i flere tusen år! Dette ble dokumentert blant andre av forskeren Väinö Tanner i boka "Skoltlapparna" fra 1924. Derfor er derfor Sametinget valgte Skoltebyen som sin 1000 årssted, men nordsamene har aldri vært bosatt i Skoltebyen! Med fredningen av Skoltebyen ble Neiden skoltene kastet ut fra sine private eiendommer uten noen form for erstatninger!

Sametinget sto bak denne utkastelsen, fordi de var Riksantikvarens forlengede arm.

Skoltene som hadde alle rettigheter til land og vann. De hadde selvstyre i sine siiádaområder.

Hvorfor har Sametinget aldri støttet skoltene i å bevare sin kulturelle egenart?

Hvorfor arbeidet Sametinget for å kaste ut skoltene fra sine private eiendommer i Skoltebyen?

Hvorfor krevde ikke Sametinget at skoltene siste reservat i Norge skulle bevares for å ivareta en kulturell revitalisering? Mitt svar til det: Sametinget ønsket å fjerne skoltene bort fra Skoltebyen, fordi de da skulle bruke skoltenes historie som deres egen! I mange år etter 1960-tallet manipulerte den nordsamiske forskningen på skoltenes identitet og egenart ved å etablere nye betegnelser om skoltene. Først brukte de begrepet skoltesamer og senere østsamer. Senere begynte blant andre Einar Niemi og skrive at skoltene var en ”minoritet i minoriteten”, noe de heller ikke er! Det er umulig, fordi skoltene har vært bosatt på Kola området og i Neiden siiádaen i flere tusen år, mens nordsamene innvandret til Finnmark på 1700-tallet. I min forskningsrapport "Skoltene en glemt kultur i Barentsregionen" har undertegnede dokumentert at skoltene var en del av Kolasamene, som igjen var etterkommere fra Sirtji-folket!