(iFinnmark)

Torsdag 2. mars 2023 svarte ordfører Terje Wikstrøm på interpellasjon fra kommunestyrerepresentant, Jan Tore Kvalnes.

Bakgrunn

Temaet for interpellasjonen var hvordan vi som kommune sikrer oss at Equinor følger opp sine forpliktelser i sin stortingsgodkjente plan for utbygging og drift (PUD) av Johan Castberg-feltet. Følgende spørsmål ble stilt:

  1. Hvilke forventninger har ordfører til Equinor basert på selskapets uttalelser i PUD? Dette både sett opp mot antall arbeidsplasser, men også totale ringvirkninger med tanke på funksjoner som Subseaenhet, innkjøpsfunksjoner, logistikk og andre operasjonelle støtteenheter som naturlig vil kunne legges til Hammerfest.
  2. Gjøres det noe konkret fra ordfører overfor Equinor for å maksimere ringvirkningene for Hammerfest-samfunnet sett opp lovnadene gitt i PUDen?

En fyldig liste ble presentert, denne virket som den var hentet rett fra Equinor sine interne måldokumenter (skryteliste på godt norsk), ble fremført av en ordfører som altså skulle svare på de to nevnte spørsmålene om Castberg-prosjektet spesifikt.

I opplistingen fra ordfører var det fokus på alle utbygginger og modifikasjoner i nord, både de som er på gang, og de som har en høyst usikker framtid, som Wisting-feltet samt mange regionale effekter som ikke går konkret på å innfri det vi ønsker lokalt. Mye av pengesummen nevnt er fra selve prosjektfasen, og det er bra, men vi er særlig opptatt av selve driftsfasen som er den viktigste med tanke på stabile arbeidsplasser i prosjektets 30-årige levetid.

Vi fikk altså et totalbilde over hvor fornøyd en er med tingenes tilstand. Både sett fra Equinor sine øyne, og kanskje mest oppsiktsvekkende, hvor tilsynelatende tilfreds ordfører var med situasjonen.

Kamp for hver arbeidsplass og hver ringvirkning

Det er en kjensgjerning at hvis vi skal ha noe levert til oss lokalt må vi kjempe for hver arbeidsplass. De kommer ikke av seg selv.

Dette skjønte det politiske miljøet i Hammerfest på 90- og 00-tallet. Både i arbeidet som ble gjort opp mot daværende Statoil i forbindelse med Hammerfest LNG-utbyggingen, og det arbeidet som ble gjort mot det som den gang het Eni Norge, ga resultater vi kan se og kjenne på i dag. Begge driftsorganisasjonene er fylt med lokale og høykompetente ansatte. Dette resultatet er takket være den jobben som administrasjon i kommunen og lokale og regionale politikere gjorde. Ledende skikkelser fra den gang var blant annet ordførerne Bartholdsen og Jakobsen og næringslivets mann Arvid Jensen.

Så gikk det ikke like bra med Johan Castberg. I hvert fall sett med brillene til de som lever tettest på risikoen ved petroleumsaktiviteten. Regjeringa som satt da hadde olje- og energiministre som i størst mulig grad ville la selskapene selv avgjøre hva som var best for de, og minst mulig grad styre deres valg. Bedriftsøkonomi trumfet samfunns- og omdømmebygging. Omdømmebygging er som kjent gull verdt for industriaktørene når en skal bygge opp sin virksomhet, rekruttere de unge og kjenne støtten fra et samfunn som heie på akkurat dem som tør å strekke seg for å levere langt over det som ble lovet når en leverte planen sin.

Hva blir fasiten til slutt?

Resultatet så langt kjenner vi. Driftsorganisasjonen ble i stor grad lagt til Harstad, der Equinor hadde et praktbygg de skulle fylle med innhold, og det ble gitt noen vage lovnader i PUDen.

Dette er kjernen i problematikken som ordfører Wikstrøm i liten grad svarte ut. Hvordan får vi mest mulig ringvirkninger ut av etableringen av Johan Castberg? Dette må følges opp ved hver anledning.

Og det var jo lyspunktet i fremlegget, ordføreren lovte at dette skulle følges opp i møter med Equinor fremover. Så får vi se når fasiten foreligger.

Ble det maks uttelling sett opp mot PUD pluss noe ekstra, eller må en trekke inn et høyst usikkert Wisting-prosjekt for å få lovnadene til å gå opp neste gang lista fra Equinor skal presenteres?

Vi er mange som følger spente med.