Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tanas ordfører Helga Pedersen har blitt referert i en rekke medier i det siste. Hennes budskap er at man må åpne for jakt av sel i Tanamunningen naturreservat. Dette føyer seg fint inn i Arbeiderpartiets holdning til freda områder. Pedersen har tidligere gått inn for mudring i det samme reservatet til tross for at konsekvensutredningen klart sier at man ikke vet hvilke virkninger en slik mudring vil ha.
Tanamunningen er Norges viktigste område for dykkender og svært viktig for minst 100 fuglearter. Titusenvis av fugler benytte deltaet gjennom året. Det er det største uberørte elvedeltaet i Norge. Det er det eneste stedet i Norge at steinkobbe kaster (får) unger på sandbanker. Tanamunningen er tatt inn i Ramsarkonvensjonen, det er også et internasjonalt kjent IBA-område. Det regnes altså som et internasjonalt viktig våtmarksområde og et viktig fugle- og biodiversitetsområde. Dette vil Pedersen gå løs på.
I Sagat 12. januar i år peker hun på selen som en av laksens predatorer. Det har hun helt rett i, selen spiser laks. Men hvor ofte spiser selen laks sier hun ingenting om. Det har vært mye diskusjon om predatorer i forbindelse med nedgangen i bestandene i Tanaelva. Veldig få tør å peke på den største predatoren, oss laksefiskere. Vi fortsatte fisket selv om forskerne gang på gang påpekte at det ikke var bærekraftig. «Når krybben er tom bites hestene» er et gammelt ordtak. Som den øverste predatoren begynte vi å se oss om etter andre å skylde på. Ender, sel, gjedde og sjøørret ble utpekt som syndere. Sjøørreten, eller komsa, oppholder seg i Tanamunningen hele sommeren sammen med sel. Spørsmålet er om Helga Pedersen kan forklare hvorfor selen gjør så mye større skade på laksen enn på sjøørreten. Hadde det dårlige ryktet til selen vært riktig så hadde det ikke vært sjøørret i elva.
I det samme intervjuet nevner hun også et annet problem som kanskje kommer i hundretusentall til sommeren, pukkellaksen. Hvis kobben var så glad i laks som hun hevder så burde vi ha mye mer kobbe på plass, de kunne jo ta for seg av pukkellaksen. Hvordan har pukkellaksen klart å øke slik i mengde i Tanaelva når den på sin vei opp elva må passere selen?
Hovedmengden av steinkobbe holder seg store deler av sommeren på østsiden av sandbankene, ikke på elvesiden. Grunnen er at det er der fødestua er. Hannene holder seg i nærheten, hunner uten unger og de som har blitt ferdige med barnestellet er paringsklare.
Pedersen sier også at det ikke har vært tellinger av kobbe i munningen, men at mengden må være minst 3–400. Det er ikke dårlig å kunne si hvor mange det er av noe det ikke har vært telling av. Nå stemmer ikke denne påstanden heller. Det har blitt gjort tellinger som ordføreren kan finne på Artsobservasjoner, og det har blitt forsket på både antall og metode for telling i Tanamunningen. Forskeren var en hovedfagsstudent som observerte 141 steinkobbe på det meste. Jeg har hatt flere tellinger og jeg har hatt med meg folk som har hatt ekspertise på området. Den gangen vi observerte mest var det 156 steinkobbe i området. Da hadde jeg med meg lederen for SNO i Norge samt en av hans samarbeidspartnere. De hadde blant annet jobbet med utviklingen av steinkobbebestanden på Svalbard. Den andre gangen hadde jeg med meg en som årlig jobber på Havforskningsinstituttets økotokter i havet. Jobben hans er å telle fugl og sjødyr. Da han var med observerte vi 123 steinkobber. Multiconsult har også en del tall fra sine undersøkelser i området.
At bestanden har økt stemmer, men den var større da fredningen startet og er lavere nå enn Pedersen hevder. Steinkobben spiser gjerne småfisk og krepsdyr. I munningen er det enorme mengder sil som svært mange arter, deriblant kobben, er avhengige av. Silen går i dvale om høsten, og da opplever vi at steinkobben trekker ut av munningsområdet og sprer seg i fjorden.
Til slutt: Selen er ikke fredet som det fremgår av artikkelen. Den er fredet i selve reservatet, men jaktbar utenfor. En viktig grunn til at det ikke er lov å jakte noe i selve reservatet er at det forstyrret det øvrige livet. Om vinteren og tidlig vår er det tusenvis av haveller der, det er det viktigste området for dem i Norge om vinteren. Vår, sommer og høst er det tusenvis av andre fugler som er innom reservatet av forskjellige grunner. Om sommeren har steinkobben unger i tillegg. Det er allikevel god anledning til å jakte på selen, den trekker jo ut av reservatet om høsten. Hvis ordføreren har jegerprøven og avlegger storviltprøven på skytebanen kan hun delta i seljakta. Det blir faktisk skutt en hel del sel i Tanafjorden hvert år, den har sikkert Fiskeridirektoratet statistikk på. Ellers kan ordføreren bli med meg en tur til sommeren så kan vi telle sel og nyte synet av det flotteste området i Tana. Velkommen!