Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I et intervju i Ságat den 4. mai uttaler sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) seg om KK-komiteens behandling av forslaget om å skrive «det samiske folk, som urfolk» inn i Grunnloven. Muotka gir uttrykk for skuffelse: «At et mindretall henviser til enkelte samefiendtlige stemmer, er skuffende». Hun referer her til at Carl I. Hagen, i en mindretallsmerknad, henviser til tre innspill til komiteen med et innhold som Muotka misliker.
Disse tre navngitte personer er i NSR-verdenen produsenter av hatytringer og må kanselleres. Jeg kjenner personene. Muotkas kan ikke påvise dekning for sin arrogante påstand. Men som NSR’er vet Muotka at også tilsvarende karakteristikker gjentatt og gjentatt og gjentatt og gjentatt, virker etter hensikten, – som utmattende bidrag til å utvide samelandsbevegelsens etnopolitiske handlingsrom i nordområdene.
I Sametingets budsjett 2023 er det avsatt penger til å følge opp tiltakene som Stortingets Sannhets- og forsoningskommisjon fremmer i sin rapport som offentliggjøres 1. juni i år! NSR lanserer en «Handlingsplan mot samehets», underforstått med tiltak som NSR øyensynlig går ut fra at kommisjonen vil anbefale, – som ledd i den forventede forsoningen. Skal forsoningstiltakene lovfestes?
Å jakte på samehets er altså et strategisk satsingsområde for NSR. De som måtte drister seg til å kritisere den såkalte samepolitikken, risikerer av NSR og partiets hjelperyttere, å bli stemplet som samefiendtlige og produsenter av hatytringer. Nettopp det har NSR stor politisk suksess med etter århundreskiftet.
I 2019 oppnådde ikke representantforslag om å skrive samene som ett folk og Norges urfolk, kvalifisert flertall i Stortinget. I juni 2021 fikk regjeringen mot FrPs stemmer, tilslutning i Stortinget om å endre sameloven; – å tilføye ILO-konvensjon nr. 169 i samelovens formålsparagraf. ILO-169 har dermed forrang i lovverket. Norske statsborgere som i varierende grad er av samisk avstamning, kan etter lovendringen kreve særrettigheter i kraft av å tilhøre grupperingen, de norsk, politisk konstruerte urfolk. Konsultasjonsavtalen med avtaleprosedyrer inviterer til det.
Sametingsrådet trapper opp lobbing om «samiske rettigheter» og «samisk selvbestemmelse» i forbindelse med etableringsprosessen til Stortingets Sannhets- og forsoningskommisjon, som arena. Kommisjonen har som mandat – gitt av Stortinget – å granske urett begått mot samer, norskfinner, kvener og skogfinner, og blant annet å fremme forslag til forsoningstiltak.
I revidert mandatutkast fra presidentskapet som ble lagt frem på 2. innspillsmøte 24. mai 2018, omtales «samenes posisjon som urfolk og kvenenes/norsk-finnenes stilling som nasjonal minoritet». Med denne formuleringen får mandatet en urettvis, etnisk slagside; – urfolket og de andre gruppene.
Hvis dette mandatønsket, egentlig spilt inn fra Sametingsrådet, ble godtatt, er det i realiteten en invitasjon fra rikspolitikerne til etnonasjonalistene om å arbeide raskere videre med å stramme det avstamnings-politiske grepet om samfunnsutviklingen nordenfjells etter en etnopolitisk modell; – nasjonen Sápmi.
Etter innsigelser ble verken formuleringen «Den nye sameretten», NOU «Hjertespråket», «urfolk» eller «det samiske folk» i utkastet til mandat, skrevet inn i mandatet. Det likte etnopolitikerne svært 'dårlig. Sametingsrådet ble sint, tok affære og skriver: «Sametinget forventer at Stortingets presidentskap gjennomfører konsultasjoner med Sametinget, og at det oppnås et fritt og forhåndsinformert samtykke før endelig mandat og sammensetning av kommisjonen vedtas.»
Sametingsrådet krever altså her vetorett før Stortingets presidentskap klubber endelig mandat og sammensetting av kommisjonen. Sametingsrådet/NSR vil ha stålkontroll med utvikling av mandatet, sammensetningen og sekretariatet.
Sametingsrådet fikk det ikke som det ville i 2018. Fem år senere kan Sametingsrådet av et stortingsflertall få det som det vil; – og mere til. For av KK-komiteens ti medlemmer, vil som kjent, ni løfte det «det samiske folk, som urfolk» inn i Grunnloven.
To dager før Norges grunnlovsdag tar Stortinget i plenum stilling til representantforslaget om å endre ordlyden i §108 fra i dag «den samiske folkegruppe» til «det samiske folk, som urfolk».
Vil Stortinget i plenum sørge for at elefanten i rommet blir loset ut av rommet, og ut i fullt dagslys? Eller vil berøringsangst føre til at elefanten får vokse seg fritt og politisk sterkere på bekostning av alt og alle; – også Stortinget?