Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Gråmåkebestanden i Barentshavet (Troms og Finnmark) har blitt redusert med cirka 80 %. Vi har mangelfulle data fra Norskehavet, men trolig er det tilbakegang også her, basert på enkelttellinger i utvalgte naturreservater gjennom Statsforvalternes sjøfuglovervåking.
Ble hørt på lokal sedvane, men fikk likevel bot for eggsanking: – Jeg visste ikke at det var forbudt
Tilbakegangen nasjonalt er antatt å være på 30-50 %. Gråmåka en er truet og rødlistet som sårbar (VU). I Sverige og Finland er bestandsnedgangen tilsvarende stor, og gråmåken har status som nær truet (NT) på den europeiske rødlista. I Sverige har bestanden gått tilbake med 60 % de siste 30 årene. I Finland er tilbakegangen på 30–50 %, mens bestanden i Storbritannia i årene 1986–2018 har vært på cirka 48 %.
Bytter ut måseggsanking med ederdun på Tamsøya etter dramatisk utvikling: – Eggene klekkes ut, men ungene overlever ikke
Gråmåkene hekker både i rene kolonier eller i blandingskolonier med andre måkearter, først og fremst svartbak. De fleste steder er gråmåken den arten man plukker flest egg fra, og det har ikke vært vanlig å skille mellom ulike type måkeegg. Eggene er svært like.
Det er Miljødirektoratet som fastsetter reglene for hvilke arter man kan sanke egg fra. Det reguleres i Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028. Fra og med i år er reglene som følger:
Egg fra gråmåke og svartbak kan plukkes i hele landet frem til 10. mai, unntatt i Troms og Finnmark og Nordland fylker, der man kan sanke egg helt til 25. mai.
Nytt er at det kun skal sankes ett egg fra hvert reir årlig. Dette krever svært god oppfølging fra grunneier og dem som sanker egg. Dersom man skal sanke egg må man sikre seg at ingen tidligere har sanket egg på eiendommen, og man kan altså bare ta ett egg fra hvert reir i løpet av sesongen.
Vi har flere eksempler på at øyer blir gjennomsøkt for egg mange ganger i løpet av sesongen, noe som utvilsomt påvirker hekkesuksessen. Å legge om egg er svært energikrevende for fuglene, og som regel vil hekkesuksessen avta. Eggene blir mindre og ungene vokser opp når det er mindre ressurser tilgjengelig, siden hekkesesongen blir utsatt. BirdLife Norge mottar mange rapporter om «raid» etter måkeegg, også i verneområder. Noen ganger er det grunneierne selv som kontakter oss og er fortvilt over eggplukking uten deres samtykke, mens andre ganger opplever vi at grunneiere har lite imot at øyer og holmer plukkes fri for egg - gang på gang.
At «stormåker» (gråmåke og svartbak) i stor utstrekning blir sett på som skadefugler, og dermed oppfattes som fritt vilt, er nok i stor grad en medvirkende årsak til ukulturen. Slik mentalitet viser en sviktende forståelse for naturens samspill. Dessuten, betydningen av eggsanking til matauke og som økonomisk tilskudd er minimal. Alt dette gjør at BirdLife Norge nå etterspør grunnlaget for at måkene skal være i en særstilling sammen med noen få andre arter, når den generelle regelen er at fuglers egg og unger er fredet.
Vi må ta inn over oss at grunnlaget sankingen av måkeegg ikke er til stede i den nåværende situasjonen. Jakt og sanking fra arter i tilbakegang er meget uheldig og ikke bærekraftig. Vi må bruke kunnskapen vi har om norske og internasjonale fuglebestander til å få mer natur, ikke mindre. At lovlig jakt og sanking forsterker naturkrisa, er helt uakseptabelt og svekker den allmenne aksepten for slike aktiviteter.