Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ved de første sametingsvalgene (1989, 1993 og 1997) ble søknader om å komme med i samemanntallet kontrollert og godkjent av Sametingets oppnevnte Kretssamevalgstyrer etter at de kommunale valgstyrene som første instans hadde godkjent innmeldingene. Ved valget i 2001 overtok Sametingets administrasjon kontroll og godkjenning av Samemanntallet.
Ved alle de tre første sametingsvalg var jeg leder for Kretssamevalgstyret i krets nr. 6 (Kvalsund/Alta), dvs. for Vest-Finnmark med unntak av Kautokeino.
For å bli innmeldt i samemanntallet var kriteriene de samme som i dag med unntak av oldeforeldre. I praksis var det kommunenes valgstyre (med ordfører som leder) for Stortings- og Sametingsvalget som fikk innmeldingene og som kontrollerte om søkerne oppfylte kriterier. Ved tvil henvendte valgstyret seg til Kretssamevalgstyret. To eksempler:
En dag ringte ordføreren i Loppa, Konrad Knudsen og spurte meg om råd. Han fortalte at to personer bosatt i kommunen, men med tilhørighet i en av de store dalførene i Sør-Norge hadde meldt seg i samemanntallet. Hvordan skulle man takle dette? Jeg ga han det råd at han sender skriftlig henvendelse der han ber om navnet på den eller de foreldre eller besteforeldre som behersket samisk, deres fødselsdato- og år, hvor de opprinnelig er ifra og deres nåværende adresse, med tre ukers frist. Det kom aldri noe svar. De ble strøket av lista.
Det andre tilfelle er fra Alta. Ordfører Lars Bakken ringte meg og spurte hvordan han skulle forholde seg til de søkere som ikke gir nærmere språkdokumentasjon. Tore Bongo var en av dem. Han hadde ikke dokumentert. Jeg sa til Lars Bakken at vi kjenner begge to Tore godt og vet at han snakker samisk. Han ble stående i samemanntallet. Altså: Dette viser at det ble gjort et godt arbeid og krevd dokumentasjon. Ordførere og de øvrige medlemmer i det kommunale valgstyret hadde god oversikt over sine innbyggere. Det gjorde et godt arbeid og søkte om nødvendig råd hos Kretssamevalgstyret.
Det var ikke bare i vår valgkrets at slike spørsmål dukket opp. Vi kretsledere hadde kontakt med hverandre og med departementet. Man kom fram til om vedkommende søker ble godkjent eller ikke. Så vidt jeg vet, ble avgjørelsene også i de andre valgkretser alltid godtatt.
Etter valget i 1997 overtok Sametingets både godkjenning av søkere og opptelling av stemmene. Og engang utpå 2000-tallet var det vel i realiteten ingen kontroll fordi Sametinget ønsket at så mange som mulig skulle melde seg inn. Innen Vest-Finnmark ser jeg navn på personer som utvilsomt ikke fyller kriterier. Der er også russiske og andre østeuropeiske klingende navn i samemanntallet som Sametingets administrasjon har godkjent.