(iFinnmark)

Neste uke er det landsmøte i Arbeiderpartiet. Partiet har elendige meningsmålinger, og har opplevd en sammenhengende nedtur siden valget. Partiet ris partiet også av indre stridigheter og en helt tydelig ukultur. Behovet for opprydding er åpenbart, men samtidig kan man ikke kaste en partileder som også er landets statsminister. At misnøyen med partisekretær Kjersti Stenseng er åpenbar og landsomfattende har lenge vært klart. Kravet om hennes avgang kom til og med fra Stensengs eget hjemfylke. Det ble til og med sagt fra Hamar Arbeiderparti at Helga Pedersen fra Tana kunne være akseptabel som Kjersti Stensengs erstatter.

Da skulle man tro at Finnmark Ap og naboen Troms Ap sluttet rekkene, og tok imot invitten fra partifeller i Innlandet fylke, som kom allerede tidlig i mars. Partisekretæren er en del av Aps daglige toppledelse, og en svært viktig posisjon å ha. Men i praksis har man tatt en helt annen kurs, og medvirket til at Arbeiderpartiet får en østlandstung toppledelse uten noen fra nord. Som det ser ut per nå har sentrale personer i Finnmark Ap motarbeidet Helga Pedersens kandidatur, og man kan lure på hvorfor.

Lederen i Finnmark Arbeiderparti, Kristina Hansen, har ikke hatt en heldig hånd med denne saken. I hvert fall når det gjelder å sikre Finnmark vervet som partisekretær. Som leder i fylkespartiet burde hun på et langt tidligere tidspunkt støttet Pedersens kandidatur, som jo tidlig var offentlig kjent fordi TV2 hadde en nyhetssak om dette etter å ha dratt til rådhuset i Tana der de intervjuet tanaordføreren. Å få «sin» kandidat lansert på en av landets mest sette nyhetskanaler burde jo være en gavepakke, men lederen i Finnmark Ap tok ikke imot den. Vi har forsøkt å få Hansen i tale om denne saken, uten respons.

I stedet jobbet Hansen hardt for å berge den åpenbart fallende stjernen Bjørnar Skjæran fra å bli vraket som nestleder. Kristina Hansen er statssekretær, og fiskeriminister Skjæran er hennes sjef i regjeringen. «Alle» så at Skjæran ville bli vraket, og han trakk seg da også etter hvert. Men om han hadde fortsatt ville det lukket døra for Helga Pedersen som partisekretær, fordi to fra nord i partiets toppledelse ikke vil gå igjennom på landsmøtet.

I tillegg ble det kjørt et løp for å fjerne Anette Trettebergstuen som leder i Aps kvinnenettverk, og erstatte henne med Cecilie Myrseth fra Troms. Dermed ville Myrseth kunne fortsette i sentralstyret, en plass hun ellers måtte overlate til Finnmark i henhold til en avtale de nordlige Ap-fylkene imellom. At Finnmark Aps leder ikke protesterte høylytt på dette kan se merkelig ut ved første øyekast. Men den manglende reaksjonen må nok også sees i lys av at Kristina Hansen ligger an til å få plass i sentralstyret selv. Hun er foreslått fra Finnmark Ap, og valgkomiteen har støttet dette.

Med Cecilie Myrseth som kvinnepolitisk talsperson og Helga Pedersen som partisekretær ville det være utopisk å tro at Kristina Hansen ville få landsmøtets støtte som medlem i sentralstyret. Man kan godt forstå vadsøordfører Wenche Pedersen som krystallklart avviste Myrsets kandidatur. Den politiske ringreven forsto nok raskt at Myrseth i sentralstyret blokkerer for Helga Pedersen, på grunn av den før nevnte distrikts-kjøttvekta som gjelder i Ap.

Når man leser Nordlys-kommentator Skjalg Fjellheims gjennomførte nedrakking av Helga Pedersen i denne kommentarartikkelen er det lett å komme på ordet «drittpakke». Her bruker han svært skitne triks for å fremme Myrseths kandidatur. Det er jo interessant å registrere at den politiske redaktøren i landsdelens største avis tyr til virkemidler som å fremstille det som negativt at Pedersen har ytret seg om samepolitikk. Eller «identitetspolitikk», som Fjellheim kaller det.

Etter hvert våknet et slumrende styre i Finnmark Ap til liv, og vedtok å støtte Helga Pedersen som partisekretær. Det medførte ifølge TV2 at Finnmarks mann i valgkomiteen, lebesbyordfører Sigurd Kvammen Rafaelsen, skiftet syn. Han hadde tidligere ifølge TV2 stemt for Bjørnar Skjæran, men skiftet side. Dermed gikk det fra å være 7–4 fordel Stenseng til knappe 6–5. Valgkomiteen har likevel valgt å slutte rekkene, sånn at det offisielt fremstår som om den er enstemmig.

Dette skjedde imidlertid ikke uten at forsøkene på å torpedere Helga Pedersens kandidatur tok slutt. I styremøtet der Finnmark Ap enstemmig vedtok å gå for Helga Pedersen stoppet Kristina Hansen at det skulle sendes skriftlig beskjed om vedtaket til valgkomiteen. Dermed fikk hun forhindret at ryktene (hvor kom de fra?) om at Finnmark ikke var enstemmig i sin støtte til Pedersen kunne bli satt en stopper for. Valgkomiteen fikk ikke det enstemmige vedtaket om støtten til Pedersen før de leverte sin innstilling.

Resultatet av intrigespillet ser ut til å bli suksessfullt for Kristina Hansen, og for så vidt også for Cecilie Myrseth. Førstnevnte får plass i sentralstyret i Ap for første gang, sistnevnte får lov til å fortsette selv om hun egentlig skulle ut.

Om Helga Pedersen eller Kjersti Stenseng er best egnet som partisekretær eller ei er selvfølgelig helt greit å diskutere. Men det er ikke diskutabelt at intrigespill og privat agenda svekker et Ap som trenger medvind for å komme på offensiven. Sånn sett har gevinsten hittil ikke kommet andre enn Arbeiderpartiets politiske motstandere til gode.

Les også

Kristina Hansen (Ap) sto bak anskaffelsen til 86 millioner, uten å ha hjemmel

Les også

Hollendaren-rapporten: Kjøpte båten uten å ha lov til det

De vil få mer vann på mølla om Kristina Hansen til slutt blir valgt inn i Arbeiderpartiets sentralstyre neste fredag. Mange vil nok reagere på at hun får et slikt verv på tross av hennes rolle i Hollendaren-saken, der hun i sin tid som fylkesråd sto bak et båtkjøp til 86 millioner uten å ha tillatelse til det. Revisjonsrapporten var knusende, og vil garantert bli tatt frem av politiske motstandere når det passer dem best og Arbeiderpartiet minst.

Finnmark Ap har hatt alle valgte fylkesordførere i Finnmark siden 1964. Fylkespartiet gjør det mye bedre i meningsmålingene i dette fylket enn på landsbasis. Men personlig agenda og intrigespill internt er svært skadelig for tilliten. Velgerne liker det ikke, og det er til syvende og sist de som bestemmer. Prisen for plass i Arbeiderpartiets sentralstyre kan fort bli et tapt fylkestingsvalg.

Men for de som setter person foran politikk gjør vel ikke det så mye.