Lakselva – hva som har vært, hva som gjelder nå og hva som skal skje fremover

Gjennom fjoråret har det pågått en prosess mellom Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) og Lakselv Grunneierforening (LGF), hvor partene har vært uenige om den forpaktningskontrakt som de har hatt på den delen av Lakselva FeFo forvalter på vegne av Finnmarks befolkning. Dette er en avtale som regulerer at forpakteren kan selge fiskekort mm på FeFo-grunn. Saken har to sider: På den ene siden har FeFo hevet forpaktningskontrakten ettersom LGF brøt avtalen, såkalt mislighold. På den andre siden oppdaget FeFo at forvaltningen av Lakselva har vært i strid med forskriften som regulerer dette. Sistnevnte resulterte i at det ble satt i gang en prosess med ny organisering av Lakselva sist høst.

For å ta det første først: LGF har hatt en forpaktningsavtale med FeFo, hvor de har forpaktet FeFos grunn langs Lakselva. FeFos grunn langs Lakselva tilsvarer ca. 50 prosent av elvegrunnen. I avtalen er det tydelig spesifisert hva som regnes som såkalt «vesentlig mislighold», blant annet dersom LGF motsetter seg pålegg fra FeFo. LGF satte kvoter som likestilte tilreisende fiskere med de lokalt bosatte i kommunen. Dette kunne FeFo ikke akseptere, det ville kunne være i strid med lokalbefolkningens rettigheter.

Videre er det FeFos oppfatning at LGF over tid har fremstått mer og mer som en lukket forening hvor det har blitt vanskeligere og vanskeligere for allmennheten å nå frem med sine synspunkter. Dette gjør at FeFo nå vurderer LGF til å ikke oppfylle kravet Finnmarksloven § 26 stiller til foreninger som ønsker å forpakte FeFo-grunn.

I ettertid har vi forsøkt å lande en toårig avtale med LGF. Til tross for at vi strakk oss langt, valgte dessverre LGF å takke nei til det. Det er beklagelig, særlig når årsaken synes å være interessene til grunneier bosatt utenfor Finnmark.

For det andre gikk FeFo inn i arbeidet med pliktig organisering av vassdraget i god tro, med ønske om å lande en enighet mellom alle grunneiere i vassdraget om en robust og stabil forvaltning i et evighetsperspektiv. Jo lengre prosessen har pågått, jo tydeligere har bildet blitt for oss at dette er et arbeid som partene ikke vil klare alene, uten bistand fra jordskifteretten. Det skal tas stilling til andeler for hver eiendom, og da også fiskerett, antall meter elvegrunn per eiendom, fangstfordeling per sone, vedtekter, valgkomité og mer til.

Samtidig som det er mange krevende spørsmål som interimsstyret som er valgt skal ta stilling til, opplever FeFo at et flertall i interimsstyret utviser en mistillit til FeFos hensikter i prosessen. Med anklager, obstruksjoner og høy temperatur i interimsstyret, har FeFo konkludert med at det ikke er hensiktsmessig å fortsette arbeidet i interimsstyret. Det betyr at FeFo vil melde saken inn til Finnmark Jordskifterett for full bruksordning.

Grunnen til at FeFo ber jordskifteretten fastsette bruksordningsregler er at det er nødvendig med en koordinert tilnærming til hvordan grunneierne forholder seg til deres felles interesse, Lakselva. Det er nødvendig med en sambruk av det felles godet som elva utgjør, og slike bruksordningsregler vil regulere hvordan bruken skal utøves. Jordskifteretten kan gi både midlertidige og permanente bruksregler. Som følge av behovet for koordinert utnyttelse av Lakselva, og manglende mulighet for omforent enighet om dette for øyeblikket, anser FeFo det som best å løfte problemstillingen inn for jordskifteretten.

Det betyr at ansvaret for organiseringen av det nye elveeierlaget havner hos jordskifteretten. Dette sikrer at en uhildet tredjepart tar stilling til spørsmålene som kommer opp. FeFo har hele tiden anført tre viktige prinsipper i denne saken: At rett skal være rett, at hver eneste grunneier langs vassdraget skal få anledning til å få sin sak vurdert fullt ut og at vi skal bygge et elveeierlag med en så solid grunnmur at det skal tåle tidens tann.

At noen er uenige med FeFos standpunkter i denne saken, har vi stor respekt for. Vi vet at dette vil ta tid og vi vet at dette vil være krevende for oss alle. Men forhåpentligvis klarer vi på denne måten å få på plass et system i Lakselva som kan forvalte den fantastiske lakseressursen vår på best mulig måte, i et biologisk og et rettslig perspektiv, og samtidig til det beste for innbyggerne i Finnmark.