Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er lett å få inntrykk av at reindrifta er løsrevet fra resten av samfunnet, eller storsamfunnet som det gjerne omtales i denne sammenhengen. Når det bygges veier, bruer, flyplasser, kommunikasjonsmaster, kraftlinjer eller kraftverk plasseres de i veien for reindrifta og forstyrrer, forhindrer og forvansker arbeidet som foregår der. Fordi reindrifta er flaggbærer for det samiske, påvirkes i neste ledd samisk språk, kultur og stolthet negativt.
Er det rett at reindrifta får det vanskelig når storsamfunnet ekspanderer, og at reindrifta får bedre vilkår når storsamfunnets utvikling stagnerer eller aller helst krymper? Er reindriftas ve og vel i motfase med storsamfunnet?
Høyt reintall gir økonomisk trygghet og sosial status i reindriftsmiljøene og er en indikator for velstand i reindrifta. På liknende måte er bruttonasjonalproduktet (BNP) en indikator på økonomisk velstand for storsamfunnet. Ser man på kurvene for reintallet og BNP mellom 2000 og 2020 finner man at de er er i fase. Et nærmere blikk viser at børskrakket i 2008 medførte fall i både BNP og i reintallet. I 2019 falt BNP igjen, også denne gangen påvirket det reintallet negativt. Utenom den myndighetsstyrte reintallsreduksjonen fra 2012, følger reintallet og BNP hverandre tett.
Kurvene viser at positiv utvikling for storsamfunnet gir positiv utvikling for reindrifta. Motsatt, når det går nedover med storsamfunnets økonomiske utvikling, går det også nedover med reindrifta. Kort fortalt er reindrifta en integrert del av storsamfunnet. Reindriftas ve og vel er i fase med storsamfunnets ve og vel. Det som er bra for storsamfunnet er også bra for reindrifta.
Årsaken er enkel å forstå. Livet er lettere når man har butikker, verksteder, bensinstasjon, legekontor, byggevarehandel og skole tilgjengelig. Vei, flyplass, kai, bru, mobilmast og TV-signaler er heller ikke å forakte. Som alle andre trenger også reindrifta tilgang til finansiering og forsikringer. Reindrifta er minst like mekanisert som alle andre. De som jobber i reindrifta bidrar til samfunnet som alle andre og trenger de samme tjenestene som alle andre. Reindrifta lever på godt og vondt i takt med samfunnet rundt seg. Storsamfunnet og reindrifta har felles interesser.
Jeg har plottet vindkraftverkene som er satt i drift i områder med samisk reindrift på kurven for reintallet. I motsetning til BNP påvirker ikke vindkrafta reintallet. Det er åpenbart ingen sammenheng mellom vindkraft og utviklingen av reintallet. Velstanden i reindriftsnæringa er altså ufølsom for vindkraft. Kan det forklares?
Denne årsaken er også lett å forstå. Det aller meste av reindrifta foregår i Finnmark. Vinterbeitene er inne på vidda og sommerbeitene ved kysten. Flaskehalsen som styrer hvor høyt reintallet kan være er vinterbeitene. Vindkraftverkene derimot, er bygget på kysten hvor det verken er knapphet på fôr eller arealer.
Lenger sør i landet hvor sommerbeitene er på innlandet og vinterbeitene ved kysten, eller hvor der er helårsbeiter, viser heller ikke reintallet noen følsomhet for vindkraft. Det styrker påstanden om at vindkraft rett og slett ikke er et stort problem for reindrifta.
Samfunnet trenger mer elektrisk kraft for å gjennomføre det grønne skiftet. Hurtigste, mest miljømessige og billigste måte er å bygge vindkraft på land. Det betyr mer aktivitet, bedre økonomi og mer bolyst i områder som i dag ikke klarer å holde på ungdommen. Det er mange grunner til å ta hele landet i bruk. Metoden er å øke velstanden i samfunnet. Gjør man det styrkes også reindriftas framtid. Fordi reindrifta er flaggbærer for det samiske, påvirkes i neste ledd samisk språk, kultur og stolthet positivt.