Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Når Arbeiderpartiet i mange lange år har avgjort det vesentlige på medlemsmøte er det kjedelig å havne i en situasjon hvor man i en styrtrik kommune må snu på femøringen
Budsjettkrise som valgkampsak
Ulf-Terje Eliassen (Ap) fordeler skyld med åpen hånd i sitt frustrerte innlegg. Nå ønsker han endelig å fordele ansvaret raust, fordi andre parti også har stemt for noen av budsjettvedtakene som er gjort. De har jo fått noen smuler og har vært «fornøyd» med det sett forholdene. Kjekt å få noe gjort annet enn å protestere også. Jeg stemte også for inngåelse av kassekreditt, uten at jeg føler at det knytter KrF til masten.
Hammerfest tar opp 100 millioner i kassakreditt: – Skolen må telle blyanter og viskelær
Etter at Ap mistet sitt fullstendige enevelde da representanter derfra hoppet av til fordel for Partiet Nord, har de vært nødt til å samarbeide litt hit og dit for å få gjennomslag. Ap er selvfølgelig ikke så dårlige til å forhandle at motparten får like mye tyngde som hele deres gruppe. For ordens skyld har det også vært gode saker man kan stille seg bak, fra både de og administrasjonens forslag til budsjett – som gjerne sammenfaller pent og pyntelig.
Fullstendig pengekrise i Hammerfest: – Vi er blakke
Det er ikke uten grunn enkelte kaller de Administrasjonspartiet.
Vel og bra. Men at det betyr at man «stiller seg bak hovedlinjene i budsjettet», som Eliassen skriver, er å tolke det litt for langt. Uansett, problemet er først og fremst ikke budsjetteknisk, men en kultur for overforbruk og manglende kontroll. Store budsjettavvik er vanlig og medfører vanligvis ikke mer enn et rynk på nesa. Før nå. Også de lengre makroøkonomiske linjene har i årevis vært påpekt av KrF med flere; renteutgifter, prisøkninger osv. uten at det biter på.
Rik kommune mangler cash: Ber om kassekreditt på 100 millioner kroner
Politikerne har enda ikke godkjent regnskap tilbake til 2021! Det gjør det vanskelig å følge opp økonomien og man kan dysse ned situasjonen med at vi ikke har reelle tall. Budsjettsprekkene er i alle fall reelle, og det må vi komme til bunns i. Særlig helse- og omsorgssektoren har enorme overskridelser, i utgangspunktet 153 millioner bare i 2022.
Nå er kassa nesten tom og det er vedtatt at kommunen får inngå 100 millioner i kassekreditt. Det er ikke krisemaksimering, men realiteten som fører til et kredittbehov vi ikke har hatt på mange år. Videre skal det omstruktureres i organisasjonen, men får vi gjennomført de nødvendige prosessene på en fornuftig måte, eller er bukken for tett på havresekken?
Det er en likegyldig og gullkantet kultur som har blitt dyrket frem under Ap-veldet som for tiden er godt støttet av SV med varaordfører i 100 % stilling. Deres gartnere steller i hagen til daglig fra sine kontorer på rådhuset, men lar tromsøpalmene vokse fritt. På tide med litt sollys i jungelen nå.
Det er fint at Ap nå påstår å ta situasjonen på alvor og vil «nøste opp i økonomien og få den på rett kjøl», om enn like før valget. Bedre sent enn aldri. Til syvende og sist kritiserer de sitt eget system, og flere innser at det trengs nye koster, eller hagesakser, slik at våre felles verdier kan forvaltes med større respekt for folket som lever og leverer her.
Summene i budsjettet bør gjenspeile tjenestetilbudet til innbyggerne så godt som mulig. Det er viktigere enn at Ap sikrer sitt eget omdømme. Bekymrer de seg for det er det ikke lenger kjærligheten til byen som driver innsatsen, men egeninteressen som kan være sterkere enn kjønnsdrifta.