(iFinnmark)

Landsmøtet til Senterpartiet vedtok nylig et nei til elektrifiseringen av Melkøya. Jeg har ofte uttalt at det er helt greit å ha ulike meninger i politikken og at dette må vi respektere. Jeg har likevel lyst til å komme md noen betraktninger om dette.

Det er egentlig ikke så oppsiktsvekkende at Sp har stemt mot prosjektene. Lokalt har Sp stemt mot både byggingen av 420 kv-linja fra Skaidi til Hammerfest og sagt nei til elektrifisering av Melkøya, og jeg forutsetter at Hammerfest Sp hadde representanter på landsmøtet som fremmet deres syn på saken.

Det som midlertidig er mer oppsiktsvekkende er at Sp ikke presenterer alternativer til det de sier nei til og det er derfor nødvendig å spørre Hammerfest Sp om følgende:

Hva tenker Sp lokalt skal være alternativet til elektrifisering av Melkøya?

Hva tenker Sp skal til for å få bygd 420 kv-linja mellom Skaidi og Hammerfest? Og hvem skal betale for utbyggingen?

Hvordan tenker Hammerfest Sp at nødvendig kompresjonsløsning fra Snøhvitreservoaret skal løses?

Hvordan tenker Sp at klimagevinsten på 850.000 tonn co2 skal tas ut, hvis ikke på et gryteklart prosjekt som Melkøya og hvilket tidsperspektiv har Sp på alternative løsninger?

Jeg er sikker på at Hammerfest Sp vil ta utfordringen og svare ut mine spørsmål og jeg venter i spenning på dette.

Jeg vil bruke denne muligheten til å fremheve viktigheten for oss som kommune, samfunn og for denne regionen å sikre fremtidig drift fra Melkøya også etter 2029/2030 og sikre at linjebygging av kraftnettet vårt bygges i hele Finnmark. Dette er realiteter vi står ovenfor og som ikke forsvinner ved et vedtak om å si nei til noe.

Det er blitt «in» i tiden å ha kraftige «Nei-vedtak» både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det kan sikkert være bra for valgoppslutning og popularitet.

Jeg mener at man som et minimum må kunne forvente å få presentert alternativene til det man sier nei til!