UKESLUTT
Til helgen møtes mange hundre unge fotballtalenter fra øst og vest i Porsangerhallen i Lakselv. På gressmatta skal de måle kreftene, under den årlige FeFo-turneringen i regi av Porsanger idrettslag. Siden 2014 har iFinnmark sendt direkte fra turneringen, til stor begeistring og mye skryt fra klubber, spillere, foreldre, tanter, onkler og besteforeldre.
Finnmark er stort, og det sier seg selv at ikke alle kan kjøre 680 kilometer fra Kirkenes til Lakselv, eller 400 kilometer fra Kautokeino til Lakselv, for å følge barna spille turnering. iFinnmarks satsing på direktesending fra fotballturneringer i Hammerfest, Lakselv eller Kirkenes har muliggjort at foreldrene, tantene, onklene eller besteforeldrene har kunnet følge barnas kamper, og diskutere målene eller dommeravgjørelsene med barna etter endt turnering.
For oss som har holdt på med dette på en ansvarlig måte helt tilbake til 2014, kom det imidlertid som et sjokk at også våre «manuelle» sendinger ble rammet.
iFinnmark har vært helt i front nasjonalt med denne satsingen. Turneringene som har blitt direktesendt, har merket seg en betydelig økt deltakerinteresse fra klubbene i Finnmark. Selv om vår kalkulator ikke alltid har vist pluss i boka, med fire-fem mennesker i arbeid i 40-50 timer over en helg, har det for oss som regionavis vært svært viktig å formidle det som skjer på gressmatta. Det har vært en del av samfunnsoppdraget, rett og slett.
Å dekke sport på den gamle måten, gjennom kampreferater, reportasjer med bilder eller bildeserier, merker vi ikke lenger den samme interessen for. Kampresultatene legges ut på sosiale medier, noen sender direkte fra kampene på Facebook, og bildene og historiene - de havner også på Snapchat, Facebook, Instagram eller andre sosiale medier. I konkurranse med tempoet slikt publiseres på sosiale medier, blir vi sjanseløse.
Direktesending av høy kvalitet, med kommentatorer, klokke, scoreboard og repriser, har derfor blitt vår måte å dekke fotball på. Og responsen har vært enorm. Ser vi tilbake på sist fullverdige FeFo-turnering, før pandemien slo inn over oss, kunne vi notere over 7.500 mennesker som fulgte turneringen. Det er ingen tvil om at det var slik foreldrene, tantene, onklene og besteforeldrene ville følge sine unge. Og det er ikke rart, kvaliteten på formidlingen har omtrent vært bedre enn å følge kampene fra tribunen.
Vi har gjort forsøk på å tydeliggjøre forskjellen mellom ren strømming og redaksjonelle direkteformidling med et menneske som styrer kameraet, et menneske som kommenterer og et menneske som produserer sendingen, uten å ha møtt nok forståelse til å få lov til å formidle turneringen.
Dette tilbudet er det nå satt en stopper for. Årsaken er noe som likner svært mye på en voldsom kampanjejournalistikk fra et konkurrerende mediekonsern, som tapte i kampen om fotballrettigheter og eierskap til et direktesendingsselskap. Denne kampanjen, på ikke mindre enn 31 ulike artikler, ført i pennen av syv journalister, har ført til at noen i idretten, noen politikere og noen på sofaen har latt seg forlede til fullstendig moralsk panikk. Bakgrunnen for omtalen og debatten, er den teknologiske utviklingen med innføring av såkalte AI-kameraer. Kameraer som rett og slett følger spillet automatisk, uten at et menneske fysisk styrer kameraet.
LES OGSÅ: Da VG tapte kampen, startet kampanjen mot MyGame og strømming av fotball
iFinnmark har tatt i bruk denne teknologien på flere arenaer i Finnmark, som muliggjør at vi kan sende langt flere fotballkamper enn tidligere. For oss har det aldri vært noen tvil om at det må være de samme klare kjørereglene og rutinene når slike kameraer benyttes, som kjørereglene og rutinene vi har hatt når mennesker pekte kameraene i riktig retning. Vår formidling er et redaksjonelt produkt, med mennesker som monitorerer, kommenterer og tar fortløpende avgjørelser rundt det etiske. Det er altså fortsatt mennesker involvert i formidlingen av disse kampene.
Gjennom historien har vi opplevd skadetilfeller på banen, tilløp til småslossing og andre hendelser. Vi har hatt krystallklare retningslinjer for hvordan vi gjør det når slikt skjer, og vi har aldri fått en eneste klage på måten vi har formidlet dette på. De få gangene vi har blitt kjent med klager, er det fra klubber eller foreldre som ytrer misnøye når det er turneringer eller kamper vi ikke har hatt kapasitet til å formidle.
Norges Idrettsforbund, har sammen med seks særforbund, satt foten ned etter at denne moralske panikken oppstod. I et midlertidig vedtak har det blitt besluttet å sette prosjektet med automatiske kameraer på pause, mens man gjør nye vurderinger. Det er lagt ned et forbud mot å direktesende ungdom under 18 år.
La det ikke være noen tvil om at vi er helt enige om at direktesending av unge idrettsutøvere må skje innenfor klare rammer. For oss som har holdt på med dette på en ansvarlig måte helt tilbake til 2014, kom det imidlertid som et sjokk at også våre «manuelle» sendinger ble rammet. Vi har gjort forsøk på å tydeliggjøre forskjellen mellom ren strømming og redaksjonelle direkteformidling med et menneske som styrer kameraet, et menneske som kommenterer og et menneske som produserer sendingen, uten å ha møtt nok forståelse til å få lov til å formidle turneringen.
Vi krysser fingrene for at noen i idretten, noen politikerne og noen på sofaen etterhvert innhenter et balansert bilde av virkeligheten, og ikke ensidig lar seg fange av kampanjejournalistikk.
Kanskje sees vi igjen, rundt en gressmatte nær deg.