(iFinnmark)

Den ubehagelige sannheten er at selv i verdens beste land har mennesker det så vondt at de velger å forlate dette livet. I løpet av det siste året har omtrent 600 mennesker tatt sitt liv i Norge, to av tre som velger å ta sitt liv er menn, dette har vi hørt før, år etter år forsøker etterlatte-organisasjoner og helsepersonell å rope varsko uten å bli hørt.

10. september markeres verdensdagen for selvmordsforebygging, og jeg håper at politikerne rundt om i landet også vil velge å sette søkelys på en koordinert innsats for å redusere antall døde av selvmord i kommunevalget.

Vi har gjennom årtier med forskning på selvmord sett at endringer i politikk, samfunnsstrukturer og kultur er bidragsytere i hvor mange som tar sitt liv. Det å sikre bruer, bygge opp psykisk helsevesen og lavterskeltjenester er viktig, men bare en del av puslespillbrikken. Et godt liv bygges opp utenfor helsevesenet!

Med en samlet og koordinert innsats for å bekjempe psykososiale utfordringer og samtidig jobbe med å øke kunnskap om selvmordsforebygging i befolkningen vil etter all tilgjengelig kunnskap være med å redusere antallet som dør for egen hånd.

Jeg skal gi dere en oppskrift for hvordan en kan være med å skape et mer selvmordssikkert lokalsamfunn:

1) Jobbe for å redusere antallet innbyggere som lever i vedvarende lavinntekt:

Økonomiske utfordringer vet vi bidrar til at flere opplever håpløshet, skam og følgen kan bli vansker med å takle livet. Særlig barn som vokser opp med vedvarende lavinntekt kan ha større risiko for å få psykiske og sosiale vansker i voksen alder, som igjen øker sannsynligheten for selvmord.

2) Bedre rammevilkår for skoler og barnehager:

Barna er størstedelen av sin våkne tid på skolen og i barnehagen. Hvis vi som samfunn kan bedre skolen og barnehagen som omsorgsinstitusjon, vil en nok høste resultatene i form av robuste barn og voksne. Ved å øke ressursene i skolen med å for eksempel ansette flere trygge voksne vil nok færre barn oppleve psykisk og fysisk vold på skolen. Vi vet at ved å redusere traumer i befolkningen så minsker det også forekomsten av selvmord.

3) Mer idrett, fritidsaktiviteter, natur og kultur:

Livet utenfor hjemmet, å legge til rette for at voksne og barn har plasser hvor de kan oppleve mestring, få varige vennskap og muligheten til å bygge opp både kropp og sinn er forebygging av selvmord på høyt nivå. Når mennesker har meningsfylte aktiviteter å bruke tiden sin på sammen med andre, så blir livet verdt å leve. For mange er idrett og kulturtilbud en viktig bidragsyter for å trives i et samfunn. I tillegg har vi i Sápmi og her nord en fantastisk natur vi kan leve i og høste av, det er mye gratis selvmordsforebygging på fjellet og på havet!

4) Forebygging av ensomhet:

Vi er sosiale i vår natur og måten vi lever livene på i dagens kapitalistiske 8 til16-samfunn gjør at mange er alene og faller utenfor. Å skape aktiviteter og møteplasser som gir et fellesskap, og særlig de i sårbare livssituasjoner vil bidra til å styrke opp under et meningsfylt liv.

5) Koordinerte kommunale helsetjenester:

En kommunal handlingsplan for selvmordsforebygging er en god start. Ved å bygge opp lavterskeltjenester som er enkel å komme i kontakt med kan gjøre terskelen for å oppsøke livreddende hjelp lavere. I dagens multikulturelle samfunn er også kultursensitivitet i tilbudet også viktig.

6) Øke kunnskap i befolkningen:

På samme måte som en lærer førstehjelp i hjerte-og-lungeredning til befolkningen for å redde liv, så er det livreddende også å lære befolkningen førstehjelp i selvmordsforebygging.

Det finnes flere institusjoner som tilbyr kurs og intervensjoner ved selvmordsforebygging: VIVAT har blant annet utdanning i førstehjelp ved selvmordsfare til de som jobber i helse- og sosialsektoren, undervisningssektoren, politiet, brann og redningstjenesten, forsvaret og trossamfunn.

I tillegg finnes det en rekke skolebaserte programmer for å forebygge psykisk uhelse og bedre holdninger for å be om hjelp. Legg til rette for at de i din kommune har mulighet til å lære håndtering av selvmordsfare.

Politikere, det er dere som har makten til å endre selvmordsstatistikken til neste års markering av 10. september. Vi trenger ikke flere etterlatte og berørte, vi trenger politikere som tar ansvar for å gjøre sitt samfunn mer selvmordssikkert.

Godt valg!