(iFinnmark)

Som fryktet valgte fylkesrådet i sitt vedtaksmøte den 6.12 å legge ned hele Restaurant- og matfaglinjen ved skolen. Til tross for at noe av det andre de besluttet var noe vi kan støtte, er likevel bortfallet av en hel linje et for stort tap for skolen, det berører en for stor del av det helhetlige tilbudet.

Her er syv gode grunner til at fylkeskommunen må endre dette. For det første så koster det lite. F.eks. så vil Restaurant og matfag vg1 ved skolen ha felles undervisning med andre fag på skolen, slik at det helt fagspesifikke for faget vil komme på rundt 15 timer i uken. Samkjøringen med andre fag gjelder både yrkesfaglig fordypning som de vil ha sammen med Sjømatlinjen, f.eks. Råvare, produksjon og kvalitet, og fellesfag som Engelsk, Matematikk, Naturfag og Kroppsøving. Noe lignende vil være tilfelle for vg2 Kokk og servitør. Det er med andre ord ikke snakk om noen stor ekstra bevilgning som skal til. Linjen må derfor gjøres søkbar.

For det andre kommer vedtaket veldig brått og vi savner en konsekvensanalyse. Hva vil dette bety for helheten i skolens fagmiljø? Hva vil det bety for Sjømatlinjen? Hva vil det bety for tilbudet til elevene? En nedleggelse av en hel linje er altfor drastisk og helt unødvendig. Her må politikerne på banen.

For det tredje savner vedtaket grunnlag fra høringsrundene. Ser man i vedleggene til saken fra Fylkesrådet forrige tirsdag er det ingen høringsinstans som har foreslått dette. Tvert imot har skolen i forbindelse med rulleringssaken understreket at skolen trenger å beholde de linjene de har for å utvikle seg og overleve. Vedtaket fra 6.12 vitner om manglende forståelse for hva det vil si å skape og opprettholde en fagtradisjon ved en skole. Det er ikke bare å legge ned og så bygge opp noe nytt over natta. Restaurant og matfag er en tradisjonsrik og viktig del av fagkretsen ved skolen og linjen har vært ved skolen helt siden fylkeskommunen overtok i 1997. Da var det å forvente at de tok mer ansvar. Man utvikler ikke skolen ved å legge ned en hel linje.

For det fjerde er det dårlig økonomisk tankegang. Fylket har gjennom de siste årene investert penger i de gode lokalene skolen har for opplæring innen restaurant og matfag. Hvis det er budsjettstyring, kalkulator og bunnlinjen som teller – hvorfor ikke få litt god avkastning av pengene som er investert ved skolen? Her kan man få avkastning i form av god gjennomføringsgrad, gode resultater og enkeltelever som får arbeide med det de er mest interessert i.

For det femte kan det bety noe for nabokommunene i østfylket. Restaurant og matfag ved skolen har i alle år tatt imot elever fra nabokommunene, for eksempel Båtsfjord og Nesseby. Denne muligheten, som nå også kan gjelde flyktninger fra Ukraina, skal ikke bare tas vekk ifra enkeltelever. Det er ikke rimelig at Nord-Varanger ikke skal ha et tilbud til disse innen Restaurant og matfag.

For det sjette betyr Restaurant og matfag noe for lokalsamfunnet, og Vardø sin sjømatprofil. Man vil ikke kunne fortsette å ha et fokus på sjømat uten å ha med seg Restaurant og matfag som basisfag. I tillegg kommer alle gangene det er Fårikålens dag, saltkjøttservering, lutefiskaften, opplegg for grunnskolen, samarbeid med Vardø hotell og Julemarked. Kanskje kan dette også gå utover tilbudet i Kaikanten Fiskebutikk? Alt er ting som lokalsamfunnet setter pris på og som i sannhet må være et eksempel på at en skole er med på å skape kultur i sitt lokalsamfunn.

For det syvende er det fremtidsrettet. Søkningen til Restaurant og matfag vil ikke snu over natta, men man vil trenge fagtradisjonen som skolen har som en del av det langsiktige arbeidet med dette. Dette er et variert, krevende og verdifullt yrke som vi tror det er rimelig at ungdom på ny vil oppdage er verdt å satse på. I prosjekt omstilling som fylkesrådet har vedtatt for de minste skolene i Finnmark har vi gitt innspill til hvordan Restaurant og matfag kan være en del av mulighetene som ligger inne for elevene ved Sjømatlinjen, slik at elevene her kan få en hel vifte med muligheter. Restaurant og matfag må være ett av alternativene i dette. Fylkeskommunen må ta ansvar for helheten.