(iFinnmark)

Det er sterk uro i Arbeiderpartiet foran landsmøtet til helgen, noe ikke minst Debatten på NRK1 tirsdag kveld viste oss med all tydelighet. Situasjonen blir av mange – internt i partiet og blant kommentatorer i media – betegnet som full krise, både med tanke på elendige meningsmålinger og den siste tidens kontroverser omkring personkabalen i partiledelsen. Men den påstanden avviser statsminister og partileder Støre tvert – her er det slett ingen krise! En nokså underlig virkelighetsoppfatning, vil nok mange mene…

Som kjent har Altas ordfører Monica Nielsen tidligere uttrykt sterk frustrasjon over Arbeiderpartiet sentralt; aldri har avstanden til Oslo vært større, uttalte hun til Altaposten i begynnelsen av februar. Og et par uker senere fulgte leder i Alta Arbeiderparti, Kåre Simensen, opp kritikken: Lokalt kritiseres vi for å ikke ta uenigheter internt i partiet, men som lokale AP-politikere ser vi at regjering og partiledelse i Oslo verken tar oss på alvor eller svarer oss, uttalte han.

Så tok debatten skikkelig fyr, da Helga Pedersen i sin 1. mai-tale i Tana tok et realt oppgjør med eget parti: Det er Arbeiderpartiet som må forandre seg. Det er tid for selvransakelse. Vi må erkjenne at partiet er i krise, slo hun fast. Og nå reagerer også flere profilerte partiveteraner – deriblant seks tidligere Ap-statsråder – blant annet på Støres innblanding i valget på ny partisekretær.

Men den selvransakelsen vil heller ikke den tidligere stortingsrepresentanten Ingalill Olsen ha noe av; i et innlegg svinger hun pisken over Pedersen og andre partikolleger som har tillatt seg å ta diskusjonen i full offentlighet i mediene. Som et ekko fra tidligere tider maner hun nå til «ro og partidisiplin». Fei det inn under teppet inne på partikontoret, er tydeligvis fortsatt hennes oppskrift.

Også mediene må tåle refs fra Olsen. TV2, for eksempel, «som forøvrig aldri har anstrengt seg for å promotere Arbeiderpartiet», som hun uttrykker det. At partifeller finner det opportunt å bruke denne kanalen som sin plattform er både underlig og vitner om at man ikke vil sitt eget parti vel, klager hun.

Nå er jo ikke refs av mediene noe nytt i politikken, det har vi opplevd tidligere – også fra Olsen. Vi andre får bare dra på smilebåndet og være glade for at den gamle og lite ærerike tradisjonen med rene partiaviser som lydige mikrofonstativ for de store, etablerte partiene for lengst er historie. Selv om savnet tydeligvis fortsatt kan være der hos enkelte…

Nå maner altså Olsen til «ro og partidisiplin». Dessverre; skal Arbeiderpartiet fortsatt spille en dominerende rolle i norsk politikk i årene fremover, er hennes utdaterte krav om blind lydighet overfor partiledelsen i hovedstaden fullstendig feil medisin. Den oppskriften fungerer ikke lenger i dagens medievirkelighet. Politikk må skapes nedenfra – ikke fra toppen. Da må ledelsen lære seg å lytte og ta sitt eget slagord om at «nå er det vanlige folks tur» på alvor.

Derfor bør oppskriften være helt motsatt; det er på høy tid at enda flere står frem og tar et kraftig, internt oppgjør med Oslo-arrogansen og den manglende kriseforståelsen i Arbeiderpartiets ledelse. Ikke for å skade partiet, men for å redde det. Ellers er jeg redd fremtiden ser mørk ut for den tidligere så stolte "ørnen" i norsk politikk.

Men det begynner å haste nå, mens man fortsatt er noenlunde flyvedyktig...